Slik kler du deg i lag om vinteren – lag-på-lag-prinsippet forklart

Det kan virke logisk å ta på seg den tykkeste genseren man har når det er kaldt ute. Men det er sjelden det lureste. Med flere tynnere lag holder du bedre på varmen, slipper å bli svett og kan enkelt tilpasse deg når du går fra kulden ute til varmen på bussen eller kontoret. Det kalles lag-på-lag-prinsippet, og det fungerer like godt i byen som på fjellet.

Derfor fungerer lag

Mellom hvert lag dannes et tynt sjikt av stillestående luft som isolerer. Flere lag gir altså flere luftsjikt. Dessuten har hvert lag sin egen oppgave: å holde deg tørr, å holde på varmen og å beskytte mot været. Og blir du for varm, tar du bare av et lag.

De tre lagene

1. Innerlaget – nærmest huden

Innerlagets jobb er å transportere fukt bort fra huden. Selv en rolig tur gjør at du avgir fukt, og fukt nær kroppen kjennes fort kald.

• Gode materialer: merinoull eller fukttransporterende syntetmaterialer.
• Mindre gode: bomull, som suger opp fukt og tørker sakte.
• Passform: nær kroppen, men ikke så stramt at det skjærer inn.

2. Mellomlaget – isolasjonen

Mellomlaget holder på varmen. Det er her du justerer mest etter hvor kaldt det er.

• Gode materialer: fleece, ull, tykk strikk eller en tynn dun- eller syntetvest.
• Tips: to tynne mellomlag er ofte mer fleksibelt enn ett tykt.

En strikket høyhalset genser er et typisk mellomlag i hverdagen. Den varmer rundt halsen, fungerer fint innendørs og passer under kåpen. Ta gjerne en titt på vår oversize strikkede høyhalsede genser.

3. Ytterlaget – beskyttelsen

Ytterlaget beskytter mot vind, regn og snø. Uten det blåser varmen fra mellomlaget raskt bort.

• Gode materialer: vind- og vannavvisende jakke eller kåpe.
• Tips: velg en jakke med litt plass, så mellomlaget ikke presses sammen.

Ikke glem underkroppen

Lag-på-lag-prinsippet gjelder også beina, selv om de ofte blir glemt. Et tynt lag under buksene eller skjørtet kan gjøre større forskjell enn en ekstra genser.

• Under bukser: tynne, fleecefôrede leggings eller strømpebukser som innerlag.
• Under skjørt og kjole: fleecefôrede strømpebukser som ser ut som vanlige strømpebukser, men varmer betydelig mer.

Våre fleecefôrede strømpebukser og fleecefôrede leggings er laget nettopp for dette: å gi varme uten å synes.

Føtter, hender og hode

• Føtter: ett par tykke, varme sokker er som regel nok. To par kan fungere hvis skoene har plass, men trange sko gjør føttene kaldere.
• Hender: et par tynne hansker under tykkere votter er et godt lagsystem for skikkelig kalde dager.
• Hode og hals: lue og skjerf er de enkleste lagene å ta av og på.

Eksempler: slik kan du kle deg

Hverdag i byen, rundt null grader

• Fleecefôrede strømpebukser under skjørt eller bukser
• En tynn langermet overdel og en strikket genser
• Kåpe eller jakke, lue og skjerf
• Varme sokker og støvler

Lang tur i minusgrader

• Innerlag i merinoull eller funksjonsmateriale, også på beina
• Fleecegenser eller tykk strikk
• Vindtett jakke og bukse
• Tykke sokker, lue, skjerf og votter

Vanlige feil

• For mye klær fra start. Du bør helst kjenne deg litt kjølig de første minuttene, ellers blir du fort svett.
• Bomull nærmest huden når du skal være aktiv ute.
• For stramme lag som presser sammen isolasjonen.
• Å glemme beina. Kalde bein gjør at hele kroppen kjennes kaldere.

Vanlige spørsmål

Hvor mange lag bør man ha på seg om vinteren?

Tre lag er et godt utgangspunkt: innerlag, mellomlag og ytterlag. På mildere dager kan to holde, og når det er svært kaldt, kan du legge til et ekstra mellomlag.

Er bomull dårlig som innerlag?

Til stillesittende innendørs fungerer bomull fint. Når du er i bevegelse ute i kulda, er det et dårligere valg, fordi det holder på fukten.

Kan man ha strømpebukser under bukser?

Ja, det er en vanlig og effektiv måte å holde beina varme på. Velg tynne, fleecefôrede strømpebukser eller leggings som ikke blir klumpete under buksene.